Jakta på Andy Anderssons eftf.

Jakta på Andy Anderssons eftf. Av Arnfinn Kolerud

En morgen har noen skrevet på huset til Rikke. Det er bestevenninna hennes Lea som ser det først. Med røde og store bokstaver har noen skrevet IDIOT på huset! Hvem er det som har skrevet det? Og hvorfor?

Rikke og Lea skrider til verks. Sammen skal prøve å finne ut hvem som har skrevet på huset til Rikke. Når de snakker om det til foreldrene til Rikke så er de ikke så veldig bekymret. De synes tvert i mot at det er fint at ordet er stavet riktig og er enige om at det kunne vært mye verre:

–  Det kunne vore verre, seier mor. – Det kunne ha stått eit ord på P.  – Eller K, seier far. – Eller F. –  Eller H. – Å? seier Rikke. – Nei, seier mor. – Ikkje Å.

Det blir heller ikke bedre når de andre naboene også vil ha skrift på sine hus. En nabo maler FJOTT på sitt hus og en annen tegner ordet DUST på støvet på bilen sin. Hvorfor gjør voksne sånt?

Klarer Rikke og Lea å finne den som har skrevet på huset? Det som er sikkert er at i løpet av jakta på den skyldige lærer de mye om andre – og litt om seg selv også. De blir nesten uvenner i løpet av boka.

Dette er en morsom og fint illustrert lettlest bok i Komet-serien til samlaget. Boka er merket grønn som betyr at den passer best for de mellom 8 og 10. Men den kan trygt leses av de som også er eldre. Her er det mye komikk for også voksne lesere!

Få ubegrenset tilgang til ei jentes liv

Skulle du noen ganger ønske at du kunne lese andres tanker? Vite alt en person tenker på, føler og gjør? Da har du funnet riktig bok. Dette er en herlig OG ærlig (oj, rim!) chick-lit bok som jeg virkelig storkoste meg med! Jeg lo, rødmet og -led- med Nora fra begynnelse til slutt. Riktig nok vil det kun gi adgang til et Norisk univers, men det holder i bøtter og spann.

Jeg er bare helt, helt ubervanlig, ikke noe talent, ikke noe misfoster, det er jo ikke sånn at jeg står framfor speilet i truse og BH og bare UÆÆÆÆH LIVET MITT ER GRUSOMT og speilet sprekker og alt går i knas og jeg begynner å stikke meg med glassskårene og fråden skummer fra kjeften og det blir spilt sørgelig musikk av små fiolinjenter i strutteskjørt.

I følge Nora er det fint lite som gjør at hun at hun stikker seg ut. Hun forteller at hun har rødt hår, lange bein og er den beste i håndbak, men akkurat det er ikke verre enn at hun forstår at det finnes folk som liker nettopp jenter med rødt hår og lange bein. Det er bra at Nora i løpet av boken får litt bedre selvtillit, men det som er virkelig flott med boka er at hun er nettopp så vanlig.

Jeg skjærer meg ikke i armene og jeg stikker ikke fingrene i halsen. Jeg er ikke psykisk syk, ikke ekstremt feit og jeg må ikke ta i dørhåndtaket fem ganger før jeg går ut. Foreldrene mine er ikke skilt, de har ikke alkoholproblemer og ingen jeg elsker har dødd.

Kanskje er dette så herlig befriende lesning fordi at ungdomsbøker har en tendens til å dykke dypt inn i livet til unge mennesker med store problemer. Etter et par runder med bøker med hovedpersoner som lever i et kaotisk sorg univers pleier jeg å kjenne meg mettet.  Eller kanskje er boka så bra fordi jeg føler at den har tatt ungdommer på kornet. Jeg nevnte jo at jeg rødmet et par ganger under lesninga. Og det var fordi det var som å bli dratt rett tilbake på fest den gangen jeg var ung (sånn for ca. 100 år siden) . Eller kanskje skyldes det at dette er en bok om hverdagsliv med hverdagslige problemer.  For i boka drar Nora på fest. I løpet av festen må hun ut på verandaen for å trøste typen til bestevenninna. Det hele går fryktelig galt. Nora gjør sitt beste for å trøste og gjør en så god jobb at typen faller pladask for henne. Igjen står Nora med et vennskap som er i ferd med å bryte sammen.  Og om du med hånda på hjertet sier at det har aldri skjedd deg, eller noen du kjenner godt, så lyver du.

Les boka og se om du liker den like godt som jeg gjorde!